Litt mer klarhet om markedet

Før oktober var usikkerheten rundt den potensielle streiken den største bekymringen for markedsforholdene resten av 2024. En langvarig streik kunne ha fått betydelige konsekvenser for den globale balansen mellom tilbud og etterspørsel på skipskapasitet. Det er imidlertid viktig å merke seg at det underliggende problemet ikke er løst, men bare utsatt til 15. januar 2025. 

De umiddelbare virkningene av streiken

På kort sikt vil streiken ha noen dominoeffekter. Skip som ble "fanget" og måtte ligge for anker utenfor den amerikanske østkysten, har blitt forsinket med minst tre dager. Dette betyr at de også vil ankomme sin neste destinasjon med tilsvarende forsinkelser. I tillegg vil de flaskehalsene som nå har oppstått i de amerikanske havnene, føre til ytterligere forsinkelser for skip som ankommer etter streiken. Når disse skipene til slutt returnerer til Europa, Asia og Latin-Amerika, vil forsinkelsene medføre et midlertidig fall i kapasiteten til å håndtere eksportlast fra disse regionene. Denne effekten vil inntreffe med en viss forsinkelse, ettersom skipene bruker tid på å seile tilbake til sine opprinnelige ruter. 

Hva bringer fremtiden?

Avslutningen på streiken betyr at det ikke lenger er et akutt press på markedet for å stoppe fallet i spotratene, som har vært på vei ned siden toppen i midten av juli. Derfor kan vi forvente ytterligere rente- og ratefall i ukene fremover. Det er derimot viktig å merke seg at selv om ratene har falt de siste tre månedene, er nivåene fortsatt betydelig høyere enn de var før krisen i Rødehavet. 

Potensielle risikoer og bestemmende faktorer

Når vi nærmer oss andre halvdel av november og inn i desember, kan to hendelser skape oppadgående press på både fraktmengder og spotrater, spesielt for gods til og fra USA. En av de største risikoene er muligheten for en ny streik på den amerikanske østkysten 15. januar. Avtalen som avsluttet streiken i oktober omhandlet kun lønnsspørsmål, mens uenigheten om automatisering i havnene fortsatt vedvarer. Havnearbeiderforbundet er sterkt imot enhver form for automatisering, ikke bare når det gjelder robotstyrt utstyr, men også fjernstyring av maskiner. Dette står i kontrast til deres bekymring for at arbeidsforholdene er farlige og at mange arbeider opp til 100 timer i uken. De motsetter seg likevel fjernstyring, som kunne forbedret sikkerheten, og ser heller ikke ut til å støtte ansettelser som ville redusert antall arbeidstimer per uke. På grunn av disse uenighetene er det en reell risiko for at partene ikke klarer å komme til enighet om automatisering, noe som kan føre til en ny streik i januar. Dette vil kunne forstyrre markedet ytterligere og påvirke fraktvolumene og ratene fremover. 

Det er sannsynlig at noen amerikanske importører vil forsøke å redusere risikoen ved å sende varer tidligere enn vanlig, for å sikre at de ankommer landet før en potensiell streik. Dette vil kunne føre til en økning i fraktvolumer fra Asia i andre halvdel av november og fra Europa gjennom desember, noe som igjen vil legge ytterligere press på fraktratene. En annen viktig faktor er det kommende amerikanske presidentvalget. Hvis Trump vinner valget, kan flere importører øke sine fraktvolumer allerede i november og desember, for å få varer inn før de varslede nye importtariffene trer i kraft. Trump har antydet en 100 % importtoll fra Kina og 200 % fra Mexico. Denne økningen i fraktvolumer vil komme i tillegg til den ekstra belastningen som forventes som følge av streikerisikoen, og kan ytterligere forsterke presset på både volumer og fraktrater.

Langsiktige konsekvenser og nye utfordringer

Når det gjelder ruten mellom Asia og Europa, er det for øyeblikket ingen store problemer i sikte. Imidlertid er det heller ingen umiddelbar løsning på krisen i Rødehavet. Tvert imot har Gemini-alliansen, som består av Maersk og Hapag-Lloyd, nylig kunngjort at de vil seile rundt Afrika når deres nye rutenettverk fases inn i februar. Dette tyder på at de to rederiene ikke forventer en snarlig løsning. Gitt den operative kompleksiteten ved å omstrukturere et nettverk, indikerer dette at de ikke ser for seg en løsning før tidligst andre halvdel av 2025. Krisen i Rødehavet vil derfor fortsette å påvirke den globale balansen mellom tilbud og etterspørsel etter containerfrakt. Ifølge de nyeste dataene fra Container Trade Statistics, var fraktvolumene målt i TEU-miles hele 25 % høyere i august 2024 enn i samme måned året før. Samtidig har kapasiteten i containerskipsflåten vokst med 10,4 % i 2024

Engelsk versjon

Les mer om våre sjøfrakttjenester