Fareklasse 4 dekker brannfarlige stoffer
Brannfarlige stoffer er lett antennbare og brennbare, men det krever en tennkilde eller varmetilførsel for å starte brannen. Deretter kan det forårsake plutselig forbrenning, og noen av stoffene kan også avgi giftige gasser som har potensial til å gjøre stor skade. Det er derfor viktig å etterleve retningslinjene for transport og lagring av dette farlige godset.
Man inndeler fareklasse 4 i tre grupper
-
Fareklasse 4.1
Fareklasse 4.1 dekker brannfarlige faste stoffer, selvreaktive stoffer, polymeriserende stoffer og faste desensibiliserte eksplosiver. -
Fareklasse 4.2
Selvantennende stoffer omfatter både pyrofore stoffer og selvoppvarmede stoffer eller gjenstander. -
Fareklasse 4.3
Fareklasse 4.3 dekker stoffer som reagerer med vann og avgir brennbare gasser som kan danne eksplosive blandinger med luft.
Fareklasse 4.1: Faste, selvreaktive og polymeriserende stoffer
Alle stoffer som kategoriseres i fareklasse 4.1 er lett antennbare og brennbare. Den dekker imidlertid både faste stoffer, selvreaktive stoffer og polymeriserende stoffer.
Eksempler: Svovel, rød fosfor og metaller som aluminium, magnesium og sink i spon eller pulver.
Hva er brannfarlige faste stoffer?
Dette er materialer som under transport kan forårsake eller bidra til brann gjennom friksjon. Stoffene har pulveriserte, granulære eller deigaktige kvaliteter som er farlige ettersom de kan antennes selv ved kort kontakt med en brennende fyrstikk eller annen tennkilde.
Faren kan komme ikke bare fra brannen, men også fra giftige forbrenningsprodukter. Metallpulver som aluminium eller magnesium er spesielt farlig på grunn av vanskeligheten med å slokke en eventuell brann. Vanlige slokkemidler som karbondioksid eller vann kan nemlig øke faren.
Hva er selvreaktive stoffer?
Selvreaktive stoffer er termisk ustabile stoffer som kan gjennomgå en sterk eksoterm nedbrytning selv uten tilførsel av oksygen.
Hva er polymeriserende stoffer?
Polymeriserende stoffer er kjemikalier som uten stabilisering er tilbøyelige til å gjennomgå en sterk eksoterm reaksjon. Større molekyler eller polymerer blir dannet og i denne kjedereaksjonen frigjøres det mye energi som har en økt brannfare. Slike forhold kan skje under transport, og det er derfor viktig å følge ADR-retningslinjene i fraktoppdraget.
Fareklasse 4.2: Selvanntennende, polyfore og selvoppvarmende stoffer
Stoffer i fareklasse 4.2 trenger kun luft for å antenne, og dette kan skje spontant under normale transportforhold. Under brann har stoffene også giftige egenskaper.
Eksempler: Hvitt og gult fosfor, kalium og natriumsulfid. Enkelte metaller i pulver eller støv kan også være selvantennende.
Hva er pyrofore stoffer?
Pyrofore stoffer er stoffer, inkludert blandinger og løsninger (flytende eller faste), som selv i små mengder antennes innen fem minutter ved kontakt med luft.
Hva er selvoppvarmende stoffer?
Selvoppvarmende stoffer og gjenstander, herunder blandinger og løsninger, som ved kontakt med luft, uten energitilførsel, er utsatt for selvoppvarming. Disse stoffene vil kun antennes i store mengder (kilogram) og etter lange perioder (timer eller dager).
Fareklasse 4.3
Disse stoffene utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, og gassene er både brannfarlige og giftige. De antennes lett av alle vanlige tennkilder som produserer gnist. De blir ofte referert til som «farlige i kontakt med vann».
Metaller som natrium og kalium, som frigjør hydrogen i kontakt med vann, skjer med stor varmeutvikling slik at gassen antennes. Metaller i denne klassen lagres i parafin for å unngå fuktighet.
For eksempel: Amider og fosfider danner ammoniakk og fosfin under oppvarming. Avfall fra aluminiumslagg utvikler hydrogen i kontakt med vann. De kjemiske reaksjonene kan skje med stor varmeutvikling slik at gassen antennes uten en ytre gnist.
Emballeringsgrupper
Når man pakker og frakter gods som klassifiseres som fareklasse 4, er det viktig å forholde seg til emballasjegruppen. Fareklassene 4.1, 4.2 og 4.3 har alle fått tildelt en emballasjegruppe og disse angir faregrad.
| Emballasjegruppe | Faregrad |
| Emballasjegruppe I | Stoffer som utgjør høy faregrad |
| Emballasjegruppe II | Stoffer som utgjør middels faregrad |
| Emballasjegruppe III | Stoffer som utgjør lav faregrad |
Eksempler på farlig gods i klasse 4.1 / 4.2 / 4.3
Alkalimetaller, metallpulver, tennere, fyrstikker, kalsiumkarbid, kamfer, celluloid, desensibiliserte eksplosiver, nitrocellulose, fosfor, svovel.
9 klasser for farlig gods
Modellreglene for farlig gods, som er utarbeidet i FN, tar i bruk et klassifiseringssystem der hvert farlig stoff eller gjenstand er tilordnet en fareklasse, avhengig av faren det utgjør. Det er 9 fareklasser, hvorav noen er inndelt i faregrupper.
-
Fareklasse 1
Eksplosiver -
Fareklasse 2
Gasser -
Fareklasse 3
Brennfarlige væsker -
Fareklasse 4.1 / 4.2 / 4.3
Brennbare faste stoffer -
Fareklasse 5.1 / 5.2
Oksiderende stoffer og organiske peroksider
-
Fareklasse 6.1 / 6.2
Giftige og smittsomme stoffer -
Fareklasse 7
Radioaktive stoffer -
Fareklasse 8
Etsende stoffer -
Fareklasse 9
Forskjellige stoffer og gjenstander
Dokumentasjon på farlig gods
Transportdokumentet er viktig under transportoppdraget og har sentrale retningslinjer knyttet til seg. Dokumentasjonen skal blant annet inneholde navn og adresse, klassifisering og beskrivelse av varene og den samlede mengden for hver type farlig gods.
Merking og pakking av farlig gods
Korrekt merking er avgjørende for at farlig gods blir håndtert og distribuert på en forsvarlig måte. Derfor er det viktig å etterleve reglene for segregering av gods, samt merke og pakke farlig gods i samsvar med reglementet. Hvis for eksempel varene skal fraktes i pakker, må de pakkes i FN-godkjent emballasje og merkes i samsvar med transportmetoden som benyttes.
Frakt av farlig gods sammen med DSV
I DSV hjelper vi deg med å planlegge og utføre transportoppdraget. Har du spørsmål til dine farlige gods, eller ønsker innsikt i hvilke transportmidler som er mest gunstig?
Noen spørsmål?
Våre eksperter er klare til å hjelpe. Ta kontakt så finner vi løsningen for deg.